Kontakt

Tjenester

Arkitektur/konsepter

Workshop/plansmier

Medvirkning

Stedsanalyser/

foredrag

Prosjekter

Hvem er vi?

Lidenskapelig opptatt av hvordan vi fysisk og psykisk ​opplever områdene og arkitekturen rundt oss.

Utdannet innenfor eiendomsmegling, statsvitenskap, ​historie og geografi. Mastergrad i "spesialisering i By- og ​stedsutvikling".

Opptatt av demokratiske prosesser og systemendring.

Mye erfaring med blant annet medvirkningsprosesser, ​kreative tilnærminger, og kommunikasjonsarbeid.

Aktiv i den offentlige debatten og ønsker å bevisstgjøre, ​informere og fordele kunnskap om by, sted og arkitektur.

Hvem er vi?

Har utviklet programvare profesjonelt i over 30 år. ​Erfaring med UX og UI design, brukerinnsikt og ​prosjektledelse. I tillegg styremedlem i INTBAU Norge, ​som tilbyr kurs i tradisjonell arkitektur og ​byggeteknikk.

Privat veldig engasjert i arkitektur, politikk og ​bærekraft. Har studert kunsthistorie og har en ​mastergrad i kunstig intelligens og språkteknologi fra ​Universitetet i Oslo. Mange års erfaring med utvikling ​av digitale løsninger og brukerstyrt design.

Hvem er vi?

Skribent, forfatter og illustratør. Han har i mange år skrevet ​om arkitekturhistorie, tegnet kart til bokprosjekter og ​fotografert bygninger, gater og plasser i Oslo.

I årene 2001 til 2008 var han daglig leder for Stiftelsen Byens ​Fornyelse, en organisasjon som arbeidet for tradisjonell ​arkitektur og stedsutvikling. Han skapte mye av innholdet ved ​utstillingen Veien videre for Murbyen Oslo i 2001.

Han medvirket selv i flere av stiftelsen alternative prosjektene ​og var prosjektleder for stiftelsens plan for Filipstad i Oslo i ​2006. Han medvirket dessuten ved Oslo kommunes plansmie ​for utvikling av Majorstuen.

Hva er en arkitekturveileder?

Innenfor byplanlegging kan en arkitekturveileder være et ​dokument eller et sett med retningslinjer som beskriver ​prinsipper, standarder og retningslinjer for utvikling og ​utforming av bygninger, områder eller byområder.

En arkitekturveileder i byplanlegging kan inkludere:

1. Designprinsipper:

Grunnleggende retningslinjer for utforming av bygninger og ​områder,

inkludert estetiske, funksjonelle og bærekraftige hensyn.

2. Bygnings- og landskapsarkitektur:

Veiledning om utseende og funksjonalitet av individuelle ​bygninger

og deres forhold til det omkringliggende landskapet.

3. Zoning og arealbruk:

Retningslinjer for hvordan ulike områder skal brukes og ​utvikles,

inkludert boligområder, næringsområder, parker og ​offentlige områder.

4. Infrastruktur og bærekraft:

Veiledning om infrastruktur, transport, miljømessige hensyn

og bærekraftige praksiser som energieffektivitet og ​ressursforvaltning.

5.Samfunnsengasjement:

Prosesser for å involvere lokalsamfunnet i planleggingen og ​utformingen

av områder, inkludert offentlige konsultasjoner og ​deltakende planleggingssesjoner.

Arkitekturveiledere i byplanlegging tjener til å sikre at ​utviklingen av byområder skjer på en måte som tar hensyn til ​estetikk,

funksjonalitet, bærekraft, og de lokale samfunnenes behov og ​preferanser.

Disse retningslinjene kan være fastsatt av myndigheter, ​planleggingsorganer,

eller andre interessenter og brukes som referanse for ​arkitekter,

planleggere, utviklere og andre involverte parter i ​byutviklingsprosesser.

Arkitekturpsykologi:

Arkitekturdebatten i Norge har fått et oppsving de siste ​årene, og det kan virke som at det er blitt en større ​nasjonal bevissthet rundt by- og tettstedsutforming.

Vi i Gode Steder legger til grunn forskning knyttet til ​arkitektur/miljøpsykologi i vårt arbeid når vi lager ​konsepter og utvikler steder:

Arkitekturpsykologi er studiet av hvordan bygninger, ​miljøer og rom påvirker menneskers atferd, følelser, ​trivsel og mentale tilstander. Det kombinerer ​prinsippene fra arkitektur, psykologi og andre ​relevante fagområder for å forstå samspillet mellom ​mennesker og deres fysiske omgivelser.

Arkitekturpsykologi er viktig for arkitekter, ​byplanleggere og designere for å skape omgivelser ​som ikke bare er funksjonelle og estetisk tiltalende, ​men også fremmer trivsel og helse hos menneskene ​som bruker dem. Å integrere kunnskap om ​menneskelig atferd og psykologi i designprosessen kan ​bidra til å skape mer brukervennlige, behagelige og ​helsefremmende miljøer.

Sentrale aspekter av arkitekturpsykologi inkluderer:

• Menneskelig atferd i rom: Studiet av hvordan mennesker beveger seg, ​samhandler og bruker romlige omgivelser. Dette inkluderer hvordan rom ​arrangeres og utformes for å lette ønsket atferd og aktiviteter.
  

• Emosjonell respons: Analyse av hvordan arkitektoniske elementer som lys, ​farger, materialer, teksturer og romlige arrangementer påvirker folks ​emosjonelle tilstand. For eksempel kan visse farger eller naturlig lys bidra til ​å skape en følelse av ro eller stimulere positivitet.
  

• Ergonomi og funksjonalitet: Vurdering av hvordan design og layout av ​bygninger og rom påvirker komfort, brukervennlighet og effektivitet. Dette ​kan inkludere tilpasning av design for å passe menneskelig skala og behov.
  

• Helse og velvære: Studier viser hvordan fysiske miljøer påvirker ​helsemessige forhold som stressnivåer, søvnkvalitet og generell trivsel. ​Dette kan omfatte tilgang til naturlig lys, grøntområder, samt hvordan rom ​organiseres for å fremme fysisk aktivitet.
  

• Sosial interaksjon: Undersøkelse av hvordan design av offentlige områder, ​boliger og fellesområder påvirker sosiale interaksjoner, fellesskap og ​tilhørighet.
  

(Cognitive Architecture - Designing for How We Respond to the Built Environment, Hollander & ​Sussman, 2021)

Hva er workshops og plansmier?

Stedsanalyser og foredrag

KLADD

Arkitekturdebatten i Norge har fått et ​oppsving de siste årene, og det kan virke ​som at det er blitt en større nasjonal ​bevissthet rundt by- og tettstedsutforming.

«Arkitektur omfatter i vid forstand alle ​våre menneskeskapte omgivelser. Det ​favner både bygninger og anlegg, uterom og ​landskap. Det handler om enkeltbygg og ​bygninger i samspill, om helheten i byer, ​tettsteder og landskap.»

• Estetisk utforming av omgivelsene ​henspiller både på god utforming av bygde ​omgivelser, gode bomiljøer og ivaretakelse ​av kvaliteter i landskapet.

• Visuelle kvaliteter menes at bygg og ​anlegg gjennom sin form gir uttrykk for sin ​funksjon, og at andre visuelle kvaliteter skal ​være ivaretatt i prosjektering og utførelse, ​som samspill mellom volum og høyde, ​fasadeuttrykk med videre.

• God arkitektonisk utforming anvendes som et ​samlebegrep for integrering av visuelle kvaliteter, ​brukbarhet, funksjonalitet og universell ​utforming.

• •God byggeskikk benyttes om arkitektur forstått ​som gode bygde omgivelser. (Arkitektonisk ​kvalitet i plan- og byggesak Utarbeidet for ​Kommunal- og distriktsdepartementet. 2023).